Alle gode ting er tre


Søndagstanker 24.01.2021 ved sokneprest Marius Handegard Økland

 
  1. Alle gode ting er tre

 

Joh. 9,1-7.35b-38


Nå har jeg fokusert på det samme to søndager på rad: Bibeltekster må leses i sin sammenheng. Og hva møter vi i dag? En evangelietekst som først består av syv vers. Man hopper deretter over 28 vers, før evangelieteksten forsetter med versene 35-38. Et noe spesielt sammensatt tekstutdrag, for å si det forsiktig.

Hvis vi vil forstå mest mulig om hva dagen i dag handler om bør vi lese hele kapittel 9 i Johannesevangeliet. Nå skal vi ta en kikk på hva som skjer både i dagens redigerte evangelium, og i kapittelet som helhet.  

Det redigerte evangelium
I denne formen handler teksten om at den blinde mannen helbredes og at han derfor kommer til tro på Jesus. Et annet hovedpoeng er at Jesus avviser at det er en sammenheng mellom den blindfødte mannens foreldre sin synd, og det at mannen er blind. I en forstand kan det virke rart at noen i det hele tatt kan tenke muligheten for en slik sammenheng.

Samtidig sitter nok denne måten å tenke på dypt i mange av oss. For tenker vi ikke ofte at vi får som fortjent? Hvis vi opplever noe bra, tenker vi kanskje at dette har vi fortjent, vi som har stått sånn på. Og motsatt, hvis noe vondt skjer med oss, så spør vi oss kanskje ransakende: Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Så egentlig er det ikke så rart at Jesus får det spørsmålet han får.

Men Jesus svarer tydelig. Verken mannen eller foreldrene hans har syndet. Her er ingen sammenheng mellom manglende syn og synd.

Det er også interessant å legge merke til hva tro er, for den helbredede mannen. Det virker ikke å være en kognitiv eller dogmatisk tro. Nei, det fremstår mer som en slags takknemlighets-tro.

Vi ser at det både er oppbyggelig og fint å lese Bibelteksten i denne formen. Men la oss se på hva vi mister ved å kun lese den redigerte versjonen.

Johannes 9
Det første som blir tydelig når vi leser kapittelet i sin helhet, er at vi ikke går rett fra helbredelse til tro. Tvert imot, det skjer mye mellom der. Først må den helbredede forklare til naboene sine hva som har skjedd. De fører ham til fariseerne, som fortsetter utspørringen. De reagerer blant annet på at Jesus ikke har holdt sabbaten. Jødene klarer ikke tro på mannens fortelling og tilkaller derfor hans foreldre. De blir redde og våger ikke fortelle hva som har skjedd. Den helbredede må igjen fortelle hva Jesus har gjort og avslutter med å si at: - Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe. Så blir han kastet ut.

Etter alt dette møter mannen igjen Jesus og fremsier sin bekjennelse.

Dette er massivt. Jeg tenker at hovedpoenget er at mannen går gjennom en slags utvikling her. En ting er den fysiske helbredelsen. Men gjennom dette lange mellom-partiet blir han også mer og mer moden. Han er ikke lenger en de andre snakker om. Han er en de snakker med. Og han står opp for seg selv, noe ingen andre gjør.

Mannen utvikler seg altså på det personlige plan, fra helbredelsen til bekjennelsen. Det er interessant. Og det sier noe om at tro og liv ikke er to separate ting. Nei, en moden personlighet og en moden tro henger ofte sammen. Og bak begge deler står Jesus selv.

 

Dagens bønn
 Jesus Kristus, barmhjertige Herre,
du lot blinde se og løste dem som var bundet av sykdom.
Vi ber deg:
Hjelp oss når vi roper til deg i vår nød,
så vi kan fryde oss over frelsen du gir,
du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen

 

Johannes 9,1-38

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.  2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»  3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.  4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide.  5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»  6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne.  7 Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

     8 Naboene og de som før hadde sett at han var tigger, sa da: «Er ikke dette han som satt og tigget?»  9 Noen sa at det var han, andre sa: «Nei, han bare ligner.» Men han selv sa: «Det er meg.» 10 «Hvordan ble øynene dine åpnet?» spurte de. 11 Han svarte: «En som heter Jesus, laget til leire og smurte på øynene mine og sa: ‘Gå til Siloa-dammen og vask deg!’ Jeg gikk dit, og da jeg hadde vasket meg, kunne jeg se.» 12 «Hvor er denne mannen?» spurte de. «Jeg vet ikke», svarte han.

    13 Da førte de mannen som hadde vært blind, til fariseerne. 14 Det var sabbat den dagen Jesus hadde laget til leire og åpnet øynene hans. 15 Også fariseerne spurte hvordan han var blitt seende. Han svarte: «Han la leire på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg.» 16 Da sa noen av fariseerne: «Denne mannen er ikke fra Gud siden han ikke holder sabbaten.» Andre sa: «Hvordan kan et syndig menneske gjøre slike tegn som han?» Det ble uenighet blant dem om dette. 17 Da spurte de igjen ham som hadde vært blind: «Hva mener du om ham, siden han har åpnet øynene dine?» Han svarte: «Han er en profet.»

    18 Jødene ville ikke tro at han hadde vært blind og nå kunne se. Derfor tilkalte de foreldrene til ham som hadde fått igjen synet, 19 og spurte dem: «Er dette sønnen deres, han dere sier er født blind? Hvordan er det gått til at han kan se?» 20 Foreldrene svarte: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind. 21 Men hvordan det er gått til at han nå kan se, det vet vi ikke, og heller ikke vet vi hvem som har åpnet øynene hans. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.» 22 Foreldrene sa dette fordi de var redde for jødene. Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen. 23 Derfor sa foreldrene hans: «Han er gammel nok, spør ham selv.»

    24 For annen gang kalte de til seg ham som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud æren! Vi vet at dette mennesket er en synder.» 25 Han svarte: «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.» 26 «Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?» spurte de. 27 «Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg», sa han. «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?» 28 Men de skjelte ham ut og sa: «Du er hans disippel, vi er disipler av Moses. 29 Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor dette mennesket er fra.» 30 Han sa: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. 31 Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. 32 Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind. 33 Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.» 34 «Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss?» sa de. Så kastet de ham ut.

    35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» 36 Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» 37 Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» 38 «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

 

Tilbake