Brillene vi ser med


Søndagstanker 29. Mars 2020 ved sokneprest Marius Handegard Økland

 

Brillene vi ser med

 

En av søndagens tekster er fortellingen om Abraham og Isak. Faren som nesten ofrer sin sønn. En hjerteskjærende fortelling for mange. Særlig dialogen mellom de to er nesten uutholdelig:

 

- Du far!

- Ja, sønnen min.

- Se, her er ilden og veden, men hvor er brennofferlammet?

 

Det er som om Isak så vidt begynner å ane at noe skurrer. Men fortellingen fortsetter og Abraham bygger et alter som han legger ved på. Og øverst binder han fast Isak. Ikke før i siste sekund bryter Herrens engel inn og stanser den grufulle handlingen.

 

Spørsmålene står i kø:

Hvordan kan en far gå med på dette? Uten diskusjon? Og hvordan kan en god Gud påby menneskeofring.

 

Gode spørsmål. Man skal heller ikke undervurdere de vonde gudsbildene tekster som denne kan skape. Samtidig kan det kanskje være nyttig å huske at vi som lesere alltid leser bibeltekster med gitte ”briller”. Briller som er formet av hvem vi er, hvor vi bor og hvilke kultur vi er en del av. 

 

Paul Erik Wirgenes, generalsekretær i Bibelselskapet,  bringer inn en annerledes måte å forstå denne fortellingen på:

 

Menneskeofring forekom i religionene som fantes i Abrahams og Israelsfolkets omverden. Forskere leser denne teksten som en fortelling som konfronterer denne praksisen. Gud har valgt seg andre ofre enn mennesker. Dermed blir denne teksten et argument mot menneskeofring.

Nye briller, nye perspektiver.

Noen bibeltekster reagerer vi på. Og det er greit. Men la oss også huske på at vi ikke sitter på den fulle og hele fasiten. Bibeltekster er komplekse og kan forstås på ulike måter. Det som er logisk for oss, er kanskje helt ulogisk for kristne brødre og søstre andre steder.  

 

Isak ble spart. Men en annen Sønn måtte dø. Guds egen Sønn. Og til syvende og sist er det han som er sentrum for vår tro.

 

Jesu liv, død og oppstandelse.

For deg, meg og alle mennesker.

 

Tilbake